Hver dag kastes store mengder mat i Norge – mye av det helt unødvendig. En viktig årsak er forvirring rundt datomerking på matvarer. Mange tror at all mat som har passert datoen, er farlig å spise, men slik er det ikke alltid. Det er nemlig stor forskjell på «best før» og «siste forbruksdag». Kjenner du forskjellen, kan du både spare penger og bidra til mindre matsvinn.

«Best før» – handler om kvalitet, ikke sikkerhet

Når du ser «best før» på en vare, betyr det at produsenten garanterer at produktet holder best kvalitet fram til denne datoen. Etter datoen kan maten ofte fortsatt spises, så lenge den har vært oppbevart riktig. Smak, lukt eller konsistens kan endre seg litt, men det betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig.

Dette gjelder særlig tørrvarer som pasta, ris, mel, kaffe, kjeks, hermetikk og mange meieriprodukter. Bruk sansene dine: se, lukt og smak litt. Virker produktet normalt, er det som regel trygt å spise, selv om datoen er passert.

Et eksempel: En pakke havregryn som er gått en måned over «best før», er sjelden dårlig. Den kan smake litt mindre frisk, men den er ikke farlig.

Læs også:

Matlaging som pause: Skap ro og kreativitet i hverdagen

Smak

Oppdag hvordan matlaging kan være mer enn et daglig gjøremål. Når du senker tempoet og lar sansene styre, kan kjøkkenet bli et sted for ro, kreativ utfoldelse og tilstedeværelse i hverdagen.

Farger og teksturer: Slik får du matpakken til å se og smake mer fristende

Smak

Med enkle triks kan du forvandle en kjedelig matpakke til et fristende og appetittlig måltid. Lær hvordan farger, teksturer og små detaljer kan gjøre stor forskjell for både utseende og smak.

Mindre kjøtt – samme livsstil: En trinnvis guide til grønne matvaner

Smak

Du trenger ikke bli vegetarianer for å spise mer bærekraftig. Med noen enkle grep kan du redusere kjøttforbruket uten å miste matglede, smak eller variasjon. Her får du en praktisk guide til hvordan du kan ta grønne valg – steg for steg.

«Best før» eller «siste forbruksdag»? Lær forskjellen og unngå matsvinn

Smak

Mange kaster mat som fortsatt er helt trygg å spise fordi de misforstår forskjellen mellom «best før» og «siste forbruksdag». I denne artikkelen får du vite hva merkingen betyr, hvordan du kan bruke sansene dine – og hvordan du kan bidra til mindre matsvinn i hverdagen.

«Siste forbruksdag» – handler om matsikkerhet

«Siste forbruksdag» er derimot en sikkerhetsgrense. Denne merkingen brukes på mat som raskt kan bli helsefarlig, som ferskt kjøtt, fisk, kylling og ferdigretter. Etter denne datoen kan bakterier ha vokst til et nivå som gjør maten utrygg å spise – selv om den ser og lukter helt greit ut.

Derfor bør du aldri spise mat som har gått over «siste forbruksdag». Her er det bedre å være forsiktig og kaste varen.

Slik kan du redusere matsvinn i hverdagen

Å vite forskjellen på datomerkene er første steg. Neste steg er å bruke kunnskapen aktivt i hverdagen. Her er noen enkle tips:

• Planlegg innkjøpene dine – kjøp bare det du vet du får brukt.
• Oppbevar maten riktig – følg anvisningene på pakken, og sørg for at kjøleskapet holder maks 4 °C.
• Bruk det eldste først – sett nye varer bakerst i skapet, så du bruker de eldste først.
• Frys ned i tide – mange matvarer kan fryses før «siste forbruksdag» for å forlenge holdbarheten.
• Lag restemat – bruk grønnsaker, brød og meieriprodukter som nærmer seg «best før», i supper, gryter eller bakst.

Små endringer i vaner kan gjøre stor forskjell – både for miljøet og lommeboka.

Myter og misforståelser

En vanlig misforståelse er at «best før» betyr at maten må kastes etter datoen. Det stemmer ikke. Mattilsynet oppfordrer faktisk forbrukere til å bruke sansene sine før de kaster mat. Ser, lukter og smaker maten normalt, er den som oftest helt fin.

En annen myte er at man kan fryse mat etter at «siste forbruksdag» har gått ut. Det kan man ikke – maten må fryses før datoen utløper for å være trygg å spise senere.

Et felles ansvar for mindre matsvinn

Matsvinn handler ikke bare om penger, men også om klima og ressursbruk. Når vi kaster mat, kaster vi også bort vann, energi og arbeid som har gått med til å produsere den. Ved å forstå og bruke datomerkingen riktig kan vi alle bidra til en mer bærekraftig hverdag.

Neste gang du står med en vare som har passert datoen, stopp opp et øyeblikk. Se, lukt og smak. Kanskje er den fortsatt helt fin – og du har spart både mat og penger.